Et familiebudsjett handler ikke om å si nei til alt. Det handler om å vite hvor pengene går, slik at du kan si ja til det som betyr noe for dere. Mange utsetter å lage et, fordi det høres kjedelig ut, eller fordi de er redde for hva de finner. Det er forståelig. Men et budsjett er bare en oversikt, og oversikt gir ro.
Her går vi gjennom hvordan du setter opp et husholdningsbudsjett steg for steg: hva som skal med, hvilke kategorier som fungerer for en norsk familie, hvordan to voksne kan dele utgiftene, og hva du gjør den måneden budsjettet ikke holder. Du trenger ikke et fancy regneark. Papir og blyant går helt fint, men du får mest igjen for det om du tar deg tid til å gjøre det ordentlig én gang.
Hva er et familiebudsjett, egentlig?
Et familiebudsjett er en plan for hva som kommer inn og hva som går ut av husholdningen i løpet av en måned, og et lite blikk på resten av året. Du setter opp inntektene på den ene siden og utgiftene på den andre, og ser om det går i pluss eller minus. Er det minus, vet du at noe må justeres. Er det pluss, kan du bestemme deg for hva overskuddet skal brukes til, i stedet for at det forsvinner av seg selv.
Det finnes ingen fasit for hvordan et riktig budsjett ser ut. En familie med to barn i barnehage, en med tenåringer på fotball og en uten barn har helt ulike behov. Det som er felles, er at budsjettet skal passe dere, ikke et ideal.
Hvordan setter jeg opp et budsjett? Slik går du fram
Start med å samle tallene. Ta frem kontoutskriftene fra de siste tre månedene, helst fra alle kontoer dere bruker, også kredittkort. Tre måneder gir deg et bedre bilde enn én, fordi enkeltmåneder ofte er skjeve av en regning som kom litt tidlig eller en utgift som bare dukker opp av og til.
Gå så i fire steg. Først skriver du opp hva som faktisk kommer inn hver måned etter skatt: lønn, barnetrygd, eventuelle stønader eller andre faste inntekter. Deretter setter du opp de faste utgiftene. Så kommer de variable utgiftene. Til slutt legger du inn de utgiftene som bare kommer en gang i året eller noen få ganger. Det siste punktet er det de fleste glemmer, og det er der de fleste budsjetter sprekker.
Hvilke faste utgifter skal med i budsjettet?
Faste utgifter er de som er omtrent like store hver måned, og som du ikke kan skru på fra dag til dag: husleie eller lån på bolig, strøm, internett og mobilabonnement, forsikringer som trekkes månedlig, barnehage eller SFO, avdrag og renter på annen gjeld, bilutgifter som lån og leasing, kollektivkort og faste medlemskap.
Strøm er en spesiell post, fordi den svinger med årstiden. Bruk et gjennomsnitt over året, ikke tallet fra sommermåneden. Da slipper du å bli overrasket i januar. Det samme gjelder alt annet som varierer litt: tenk gjennomsnitt, ikke best case.
Eksempel: Hvis husleien er 12 000 kroner, barnehage 3 000, strøm i snitt 1 500, internett og mobil 1 000 og forsikringer 1 200, er de faste utgiftene i dette regneeksempelet 18 700 kroner i måneden. Dette er pengene som er «spist opp» før måneden har begynt.
Variable utgifter: mat, transport og alt det andre
De variable utgiftene er det du faktisk har litt kontroll over, men som også lett glipper. Mat og dagligvarer er som regel den største posten for en familie, og den du får mest igjen for å følge med på. Her kommer også drivstoff, klær, fritidsaktiviteter, restaurant og takeaway, helse og apotek, frisør og litt til småting.
Her duger ikke et gjetteri. Se på hva dere faktisk brukte de siste tre månedene, og sett budsjettet litt under eller på nivå med det, avhengig av hva dere ønsker. Bruker dere 9 000 kroner på mat i snitt og vil ned, kan du sette 8 500 og se hva som skjer. Små mål er lettere å nå enn store.
Et godt triks er å dele matbudsjettet i ukebeløp. Er budsjettet 8 000 kroner i måneden, er det rundt 2 000 per uke. Det er lettere å holde styr på enn en hel måned, og du ser tidlig om du ligger an til å sprenge.
De glemte utgiftene: det som bare kommer noen ganger i året
Dette er budsjettets lureste felle. Du har oversikt over husleie og mat, men så kommer bilforsikringen på én gang, bilen skal til service, bursdagen til to barn kommer med gaver og selskap, og plutselig er november og julegavene står foran døren. Ingen av disse er uventede. De er bare uregelmessige.
Løsningen er å regne dem om til månedlige beløp. Skriv opp alt som kommer sjeldnere enn månedlig: forsikringer som betales årlig, bilservice og EU-kontroll, dekkskifte, tannlege, bursdager, julegaver og julemat, sommerferie, høstferie, skolestart med nytt utstyr, kommunale avgifter som kommer to eller fire ganger i året, kontingenter, leirskole og avslutninger.
Eksempel: Hvis disse utgiftene til sammen er 48 000 kroner i året, trenger dere å legge til side 4 000 kroner hver måned. Sett det på en egen sparekonto, eller en egen konto bare for «årlige utgifter». Når regningene kommer, tar du pengene derfra, og resten av budsjettet påvirkes ikke. Dette er forskjellen på et budsjett som holder, og et som sprekker annenhver måned.
Hvilke kategorier fungerer for en norsk familie?
Mange begynner med altfor mange kategorier og gir opp etter to uker. Hold det enkelt. For de fleste familier holder det med en gruppe på ti til tolv poster. Et forslag til kategorier som fungerer:
Bolig (husleie eller lån, strøm, kommunale avgifter, forsikring av hus og innbo). Mat og dagligvarer. Transport (bil, drivstoff, bompenger, kollektiv). Barn (barnehage, SFO, klær, utstyr, fritidsaktiviteter). Helse (tannlege, apotek, lege). Klær og sko. Fritid og opplevelser. Abonnementer og kommunikasjon. Gaver og høytider. Ferie. Gjeld, hvis dere har avdrag utenom boliglånet. Sparing. Og til slutt Annet, en liten post for det som ikke passer noe sted.
Poenget er ikke at kategoriene er «riktige», men at du kan svare på spørsmålet «hva brukte vi egentlig på dette?» uten å grave. Du kan alltid dele opp en kategori senere hvis du ser at den er for stor, for eksempel mat i dagligvarer og restaurant.
Finnes det noe å sammenligne seg med?
Ja. SIFO, forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet, utgir referansebudsjetter som viser hva ulike typer husholdninger vanligvis trenger til basiske utgifter. Det er et offentlig sammenligningsgrunnlag, og mange bruker det som en kontroll: ligger vi langt over eller langt under på mat, klær eller fritid? Se det som et utgangspunkt for refleksjon, ikke som en dom. Hver familie har sin egen virkelighet, og det finnes gode grunner til å bruke mer på noen poster og mindre på andre.
Hvor mye bør vi spare, og hva er en fornuftig buffer?
Sparing bør stå som en fast post i budsjettet, ikke noe du gjør «hvis det blir noe til overs». Det blir sjelden noe til overs. Den enkleste måten er å sette opp en fast overføring til sparekontoen rett etter lønningsdagen, slik at pengene er flyttet før du rekker å bruke dem.
Første mål er en buffer: penger du kan bruke når vaskemaskinen går i stykker, bilen må på verksted eller en av dere mister jobben en stund. En vanlig tommelfingerregel er å sikte mot å dekke noen måneders faste utgifter, men det viktigste er å komme i gang. Selv 500 kroner i måneden bygger seg opp til noe over tid, og bufferen gjør at en uventet regning blir en irritasjon i stedet for en krise.
Husk at bufferen er noe annet enn kontoen for årlige utgifter. Årlige utgifter er planlagte og skal brukes. Bufferen er for det uplanlagte og skal helst ikke røres.
Hvordan deler to voksne utgiftene i familien?
Dette er et av de mest følsomme spørsmålene, og det finnes ikke ett riktig svar. Men det finnes noen ordninger som fungerer for mange.
Felleskonto. Dere oppretter en konto som dekker alle felles utgifter: bolig, mat, barn, strøm, forsikringer. Hver av dere overfører en fast sum hver måned. Resten av lønnen er til personlig bruk, uten at den andre trenger å spørre eller forklare. Mange opplever at dette fjerner mye av gnisningen rundt «hvem kjøpte hva».
Likt eller etter inntekt? Deler dere likt, betaler begge like mye uansett hva dere tjener. Deler dere etter inntekt, betaler den med høyest lønn en større andel. Eksempel: Tjener den ene dobbelt så mye som den andre, betaler hun eller han to tredjedeler av de felles utgiftene, den andre en tredjedel. Da har begge like mye igjen i forhold til det de tjener. Mange synes det oppleves mer rettferdig, særlig hvis den ene jobber redusert på grunn av barn.
Sett av personlige penger til begge. Uansett modell: bestem et beløp hver av dere kan bruke uten å forklare det. Det trenger ikke være stort. Det kan være forskjellen på et budsjett begge liker, og et budsjett én av dere opplever som kontroll.
Sett dere ned og snakk om det når ingen er sinte. Skriv ned avtalen, og se på den igjen om noe i livet endrer seg: ny jobb, permisjon, flere barn.
Hvordan følger vi opp budsjettet uten at det blir et ork?
Her gir folk opp. Ikke fordi budsjettet var dårlig, men fordi oppfølgingen var for tidkrevende. Det du trenger, er en liten fast rutine, ikke en daglig kontrollrunde.
En gang i uka, ti minutter: Se raskt på hvor mye dere har brukt av matbudsjettet og andre variable poster. Ligger dere an til å holde dere? Da er det ingenting mer å gjøre. Ligger dere over, kan dere justere neste uke.
En gang i måneden, en halv time: Sett dere ned, gjerne begge to, og gå gjennom måneden. Hva ble forbruket per kategori, sammenlignet med budsjettet? Hva skjedde som ikke var planlagt? Flytt penger til sparing og til kontoen for årlige utgifter. Til slutt justerer dere budsjettet for neste måned.
Gjør møtet hyggelig. Lag kaffe, ha en avtalt tid, og avslutt med noe dere gleder dere til. Et budsjettmøte som ender i krangel, blir fort utsatt, og et utsatt budsjett er snart et glemt budsjett.
Og en liten regel til: la gjerne alle kjøp gå via samme kort eller konto, eller som minimum noen få. Jo færre steder pengene forsvinner fra, jo enklere er oversikten.
Hva gjør vi når budsjettet sprekker?
Det kommer til å skje, og det er ikke et nederlag. Budsjettet er en plan, og planer må justeres mot virkeligheten. Spørsmålet er ikke om det sprekker, men hva du gjør med det.
Start med å finne årsaken. Var det en engangsutgift, som en reparasjon? Da er det bare å ta pengene fra bufferen og gå videre. Var det en post som stadig sprekker, for eksempel mat som hver måned ligger 1 500 kroner over? Da var budsjettet for lavt, og du bør justere det til et realistisk nivå i stedet for å skamme deg over det.
Er det totale bildet at utgiftene er større enn inntektene måned etter måned, må dere gjøre et større grep. Gå først gjennom abonnementer, forsikringer og avtaler dere kan reforhandle eller si opp. Se så på de variable postene. Til slutt, hvis nødvendig, snakk om de store tingene: bolig, bil og hvor mye dere trenger.
Og hvis det virkelig knirker, finnes det hjelp. Kommunene har gratis økonomisk rådgivning for den som sliter med økonomien, og det er ingen grunn til å vente til det blir verre. Å be om hjelp tidlig er en styrke, ikke en svakhet.
Vanlige feil å unngå
Å sette budsjettet for stramt. Et budsjett uten luft til noe hyggelig varer ikke. Legg inn en post til fritid og småting, også for deg selv.
Å glemme de årlige utgiftene. Vi har vært innom det, men det tåler gjentakelse. Det er den vanligste grunnen til at et ellers godt budsjett kollapser.
Å lage det alene. Er dere to voksne, bør begge være med. Et budsjett én person har bestemt, blir sjelden fulgt av den andre.
Å bruke en helt ny og ambisiøs modell hver måned. Velg en enkel metode, hold deg til den i tre måneder, og juster så. Det tar tid å se hva som fungerer.
Kom i gang denne uka
Du trenger ikke gjøre alt på én gang. Denne uka kan du bare samle kontoutskriftene fra tre måneder og skrive opp de faste utgiftene. Neste uke tar du de variable og de årlige. Uka etter setter dere opp felleskonto og spareavtale. Om en måned har dere et budsjett, og om tre har dere en rutine.
Mange synes det blir lettere når økonomien ikke ligger for seg selv, men henger sammen med resten av hverdagen: hva dere skal ha til middag, hva som står på handlelisten og hvem som gjør hva. Hjemora er laget for akkurat det, å samle familiens økonomi, middager og dagsplan på ett sted. Men uansett hva du bruker, er det viktigste å begynne. Et enkelt budsjett dere faktisk følger, er mye bedre enn et perfekt budsjett dere aldri får laget.